Selvutvikling er bl.a. å ha mot til å se lyset.

Selvutvikling uten terapi kan muligvis være vanskelig. Man kan ikke utvikle seg uten å se på de mindre flatterende sider av seg selv. Selvutvikling handler som ordet sier om å vikle sitt selv ut. Det var C. G. Jung som begynte å snakke om selvutvikling eller individuasjon. Når man har bearbeidet ubevisste sider av personligheten, som Jung kaller skyggen eller animus/anima, så kommer man dypere ned i sin egen individualitet. Man kommer til essensen av seg selv. Men utvikling trenger ikke å stoppe der. I tillegg til vår individualitet er vi også en del av menneskeheten, kloden, kosmos. Spørsmål som: «hvorfor eksisterer jeg, hva er meningen med livet mitt, hva er bevissthet, hvorfor sanndrømmer jeg, hvorfor opplever jeg synkronisitet og hvorfor synes tilfeldigheter ikke å være så tilfeldige?» – disse og andre eksistensielle eller åndelige spørsmål har jeg mulighet for å veilede i, siden jeg selv har ca. 40 års erfaring med disse temaer. Med et godt fundament i bakkekontakten og den fysiske virkelighet kan man strekke seg etter andre dimensjoner, som også beskrives i de ikke-kulturbestemte sider ved de store religioner. F.eks. beskriver den tibetanske, buddhistiske dzogchen-tradisjon hvordan man vender bevisstheten inn mot lysets kilde, selve våkenheten. Individuelle timer og kurs gir et innblikk i hvordan man kan jobbe videre selv.